I dag tenker jeg å ta for meg et relevant tema i norskundervisningen i grunnskolen, nemlig sakprosa.
Sakprosa er et fagord som brukes i mange sammenhenger innenfor norskfaget. Du kommer borti ordet gjennom alle årene som skoleelev i norske skoler. I dette innlegget skal jeg, på best mulig måte, svare på spørsmålene:
- HVA?
- HVORFOR?
- HVORDAN i forhold til den didaktiske relasjonsmodellen?
HVA? Definisjonen av hva sakprosa er, lyder slik: "Tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer til virkeligheten." (Magne, lærer v/ Høyskolen i Buskerud)
Sakprosa har som mål å formidle kunnskaper om et tema, og vi deler sakprosa inn i to typer:
- Litterær sakprosa: Den litterære offentligheten hvor forfatteren er navngitt. Eks. Lærebøker
- Funksjonell sakprosa: Direkte knytta til arbeidslivets / hverdagslivets praksiser. Denne typen sakprosa er skrevet på vegne av andre.
![]() |
Bilde lånt av www.google.no |
HVORDAN i forhold til den didaktiske relasjonsmodellen? Ettersom fokuset flyttes fra det skjønnlitterære til det fagpregede, som sakprosa er, må den didaktiske relasjonsmodellen inneholde andre mål og kriterier. Ved å skulle bruke sakprosa i den didaktiske relasjonsmodellen, kan modellen bli seende slik ut:
Mål: Nye tenkemåter
Innhold: Sakprosa
Arbeidsmetoder: Etterprøving
Rammefaktorer: LK06
Deltakerforutsetninger: Motivasjon
Evaluering: Etterligning
Jeg håper du har forstått noe mer om hva sakprosa er, hvorfor man bør ta i bruk sakprosa i grunnskolen og hvordan man kan liste opp en didaktisk relasjonsmodell for å nå dine mål.
Ha en fortsatt god tirsdag!