Sakprosa for barn

Hei og velkommen inn på norskbloggen min!


I dag tenker jeg å ta for meg et relevant tema i norskundervisningen i grunnskolen, nemlig sakprosa. 


Sakprosa er et fagord som brukes i mange sammenhenger innenfor norskfaget. Du kommer borti ordet gjennom alle årene som skoleelev i norske skoler. I dette innlegget skal jeg, på best mulig måte, svare på spørsmålene:

• HVA?
• HVORFOR?
• HVORDAN i forhold til den didaktiske relasjonsmodellen?

 
HVA? Definisjonen av hva sakprosa er, lyder slik: "Tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer til virkeligheten." (Magne, lærer v/ Høyskolen i Buskerud)

Sakprosa har som mål å formidle kunnskaper om et tema, og vi deler sakprosa  inn i to typer:

1. Litterær sakprosa: Den litterære offentligheten hvor forfatteren er navngitt. Eks. Lærebøker
2. Funksjonell sakprosa: Direkte knytta til arbeidslivets / hverdagslivets praksiser. Denne typen sakprosa er skrevet på vegne av andre. 

HVORFOR? Opp gjennom tidene har det skjønnlitterære vært den dominerende tekstsjangeren i skolen. Nå i seinere tid har man blitt mer bevisst på at sakprosa kan ha positiv innvirkning på elevenes leseutvikling. I tillegg kan sakprosa bidra til å skape leselyst og interesse for faglige temaer. I LK06 står det om "skriving i alle fag", og det å skrive fagtekster i naturfag vil være å skrive en sakprosatekst. 

Bilde lånt av www.google.no

HVORDAN i forhold til den didaktiske relasjonsmodellen? Ettersom fokuset flyttes fra det skjønnlitterære til det fagpregede, som sakprosa er, må den didaktiske relasjonsmodellen inneholde andre mål og kriterier. Ved å skulle bruke sakprosa i den didaktiske relasjonsmodellen, kan modellen bli seende slik ut:

Mål: Nye tenkemåter

Innhold: Sakprosa

Arbeidsmetoder: Etterprøving

Rammefaktorer: LK06

Deltakerforutsetninger: Motivasjon

Evaluering: Etterligning

Jeg håper du har forstått noe mer om hva sakprosa er, hvorfor man bør ta i bruk sakprosa i grunnskolen og hvordan man kan liste opp en didaktisk relasjonsmodell for å nå dine mål. 

Ha en fortsatt god tirsdag! 

Hva skulle vi gjort uten talespråket?

Hei alle sammen!


Har du noen gang tenkt på hvordan hverdagen hadde vært uten et muntlig språk? Hvordan hadde du kommunisert med naboen? Ville det bare vært bikkja som hadde fortstått deg, og det på grunn av kroppsspråket? Hvordan hadde vi sagt "velkommen" til elevene dersom bokstavene hadde ligget helt tyste i en krukke?

I LK06 er det fem grunnleggende ferdigheter som står sentralt. Disse ferdighetene er:
1. Å kunne uttrykke seg muntlig
2. Å kunne lese
3. Å kunne skrive
4. Å kunne regne
5. Å kunne bruke digitale verktøy


Den ferdigheten jeg skal se nærmere på i dag, er nr.1: Å kunne uttrykke seg muntlig.


Å kunne uttrykke seg muntlig innebærer å ha muntlige ferdigheter, som bidrar til meningsskapende samtaler. Muntlige ferdigheter handler om å skape mening gjennom å lytte, tale og samtale. Mennesker har ulikt talespråk.  Talespråkets forskjeller kommer av flere faktorer:

• Geolekt: Dette er det vi kaller dialekt. Talespråket ditt avhenger av hvilket geografisk område du kommer fra.
• Sosiolekt: Ulike varianter av samme dialekt, som avhenger av din status i samfunnet, kjønn og sosial tilhørighet. Sosiolekt viser seg å være mer gjeldende i store byer, enn på landet.
• Etnolekt: Talespråket er knyttet til en etnisk gruppe. Hvordan fremmedspråklige snakker norsk på sin egen måte. Et eksempel er kebabnorsken.
• Idiolekt: Din individuelle dialekt. Dine blandinger og kombinasjoner av slanguttrykk.

Ulike personer har ulike talespråk, men noe som er felles er den retoriske teorien. "Retorikk er kunsten å finne fram til, ordne, formulere huske og framføre det en har på hjertet slik at andre lytter og tar ordene til seg" ( Penne m.fl. 2011:70). Retorikken oppstod i Antikken, ca. 500 år f. Kr. På den tiden var evnen til å  overbevise flertallet ved å ta i bruk talespråket  var nøkkelen til makt. I dag brukes begrepet "retorikk" om påvirkning. Vi mennesker ønsker å påvirke medmennesker, barn og venninner til å være enige i vårt utsagn eller tankegang. For å få til dette ordlegger vi oss på best mulig måte og ønsker å finne fram til den beste måten å formidle budskapet vårt på. 

Neste gang du skal overbevise noen og tenker på hvordan du skal få ordlagt deg på best mulig måte, husk på at fagordet for denne prosessen er retorikk. Snakk høyt og lavt, lite og mye, sakte og fort. Uansett, bruk retorikken :)

Foto: Privat

Kilder: Penne, Sylvi og Hertzberg, Frøydis. 2011. Muntlige tekster i klasserommet. Universitetsforlaget

Bildebokanalyse

Heihei :)

Ettersom jeg studerer for å bli lærer på barneskolen er det viktig å ha kunnskaper om barns første og viktige møte med bilde- og skrivekunst, nemlig bildeboka! Mjør har en god definisjon på hva en bildebok er, "En bok blir en bildebok når det er ett eller flere bilder på hvert oppslag." (Mjør m/fl. 2011:115). Det virker på barn som om de aldri går lei bildebøker. De kan lese den samme boka om og om igjen. Denne repetisjonen er viktig for utviklingen av tekstkompetanse. 

Her kommer noen viktige kjennetegn og fagord som er viktige i en analyse av bildebøker:

• En multimodal tekst = en tekst som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem.
• Et tegnsystem / et semiotisk system =  ressurser vi bruker for å skape mening. Eksempler på semiotiske systemer kan være skrift, tale, bilde, lyd, musikk, osv...
• Ikonotekst = samspillet mellom verbalteksten og illustrasjonene
• Affordans = sier noe om hvilke grenser ett semiotisk system har. Et bilde kan enkelt forklare noe en tekst ville brukt lang tid på. 
• Paratekst =  sier noe om bildebokas egentlige innhold. Dette kan være fenomen som sier noe om teksten innhold før vi har lest boka. Bokas tittel kan vekke vår nysgjerrighet, forside- og/eller baksidebilde kan skape interesse og en lyst til å ville lese boka.
• Bladretningen = er et spennende fenomen å kikke nærmere på! Bladretningen fra venstre til høyre representerer en bevegelse vi kaller "ut i verden". Venstresiden representerer hjemmet, mens høyresiden er det utrygge og er knyttet til det ukjente som skjuler seg bak neste side. 

På skolen har vi fått i oppgave å analysere en bildebok. Jeg har valgt å analysere Garmanns sommer av Stian Hole. Her kommer en smakebit av den flotte bildeboka....

Dette er Garmann. Han er seks år og i dag er hans siste dag av sommerferien.

Garmanns gamle tanter er på besøk. 

"Tantene krymper litt o sola hver sommer, tenker Garmann, snart rekker de ikke lenger over gresset." (Hole. (2006) Garmanns sommer. Cappelen)

Teksten forklarer en ting, mens bildet understreker og gjør poenget ekstra tydelig og konkretisert! Vi sier at boka har høy redundans. 

 (Bildene er lånt av www.google.no)

For ei artig bok! Stian Hole er både forfatter og illustratør, noe som gjør at han får fram poengene på en spesielt god måte. Er du interessert i å lese ei bok om utryggheten rundt det å begynne på skolen blandet med gledesspredende bilder og skyhøy redundans? Les boka Garmanns sommer :)

Studieuke med smak av sommer!

Heihei dere!


Håper dere alle har nytt studieuka og kost dere i den gode, deilige vårsola. Det har nemlig jeg! Kan du tenke deg noe bedre enn mormors nystekte vaffler,  hjemmelaget syltetøy, brettspill med en alle tiders familie og en solfylt, skyfri himmel?! For noen dager det har vært her i Drammen!

Tenkte bare å stikke innom bloggen for å ønske mine fine medstudenter lykke til med kommende uke i praksis. Håper dagene blir innholdsrike og fulle av gode erfaringer. 




Ønsker alle ei flott uke! 

Litteraturdidaktikk

Hei  igjen ivrige lesere!


For et streålende vær! Nå bør vi alle mann ta oss en tur ut i det nydelige vårværet. Se så flott det var da jeg gikk til skolen i dag. Magisk!

Nå er det tid for å fortelle dere litt om litteraturdidaktikk. Denne typen didaktikk handler rett og slett om å utvikle ulike måter å oppdage lesing på. Det er viktig at elevenes første møte med bøker og tekster er innbydende og interessant slik at de får lyst til å fortsette å lese. For å gi elevene motivasjon bør læreren tipse de om å se på tittelen, illustrasjoner og andre informerende objekter i teksten. Dette vil gi elevene informasjon om emnet, og kan skape nysgjerrighet. Selve målet med lesingen er nettopp det å skape nysgjerrighet!


Akkurat som vi mennesker er ulike, er også lesemåtene og lesesammenhengene ulike. Høytlesing for hel eller halv klasse, høytlesing med enkeltelever og høytlesing for de foresatte i hjemmet er alle forskjellige kontekster å lese i. Individuell lesing aleine på pulten, lydbok med propper på øra eller en tekstkassett på kassettspilleren mens du ligger godt innpakket i dyna. Alt dette er å lese selvom det er på forskjellige steder, med ulike mennesker og rom rundt. Det viktigste er ikke hvor, når eller hvordan elevene leser, men hovedpoenget er at elevene trenger å lese!!


Den litterære samtalen stiller tre spørsmål.

1. Identifikasjonsspørsmål som handler om ting i teksten eleven kan identifisere seg med.
2. Refleksjonsspørsmål som stimulerer til refleksjon og er meningsskapende.
3. Overføringsspørsmål som knytter forbindelse mellom fiksjon og elevenes virkelighet.

Dersom alle disse tre spørsmålene er flettet inn i teksten er det et godt grunnlag for å stimulere elevenes leselyst. Evnen til å bruke elevenes leseropplevelser er med på å skape lysten til å lese, noe en lærer ønsker å gi alle elever. Leselysten er med på å dekke mange behov. Det kan være alt fra identifikasjon, trygghet og tilhørighet ved å lese tekster de gjenkjenner seg selv i, men lesing skal også være med på å sprenge grenser og komme videre i utviklingsprosessen og bli kjent med voksenlitteraturen. 

La oss jobbe for å forme leseløver med skikkelig leselyst!! 

Ha en fortsatt flott fredag, og en avslappende helg. 

Barnelitteraturens verden...

Hei alle blogglesere!


Den siste tiden har temaet på lærerstudiet vært barnelitteratur, og i dag tenkte jeg å gi dere et innblikk i den fantastiske, nifse og spennende verden! Det jeg synes er så flott med barnelitteratur er at det kun er fantasien som setter grenser. I dette innlegget har jeg valgt å legge vekt på noen spesielle trekk ved barnelitteraturen jeg mener er viktige.


Hva gjør barnelitteratur annerledes enn voksenlitteratur? 
Barnelitteraturen har det særpreg at det er en voksen som skriver og at mottakeren er en annen aldersgruppe, altså barnet :-)


Her kommer noen viktige trekk ved barnelitteraturen:

• Den dobbelte stemmen / allalderslitteratur: Boka snakker til både barnet og den voksne.

• Adaptasjon: Teksten er tilpasset leserens språk og verden. I dette tilfellet betyr det at forfatteren har  tilpasset teksten til barnets nivå.

• Redundans: Det gis mer informasjon enn det som er nødvendig. "Overtydelighet". Høy redundans handler om at alle lesere, uansett nivå, forstår og klarer å henge med i teksten. Lav redundans er at poenget er skrevet "mellom linjene". 

• Implisitt leser: En slags ideell leser forfatteren har sett for seg da han skrev teksten. 

Etter gjennomgangen av barnelitteraturen fikk vi i oppgave å analysere en barnebok. Boka jeg valgte er Jørgen + Anne = sant. En bok med god moral og viktige poenger. Boka tar opp hverdagslige temaer som forelskelse, sjalusi, krangling og vennskap. 

Ønsker dere alle en finfin fredag og en god helg! 

Begynnende lese-og skriveopplæring...

Lese- og skriveopplæring er en prosess vi som lærere skal veilede og hjelpe småskolebarna igjennom. Det handler om å gi elevene en innsikt i hvordan lesing og skriving blir moro, hensiktsmessig og givende.

Vi har sett på begynneropplæringa i både lesing og skriving, noe jeg synes har vært et interessant og relevant tema.

I begynnelsen handler det om å lære elevene å forstå at vi må ”tolke kodene” i hvert ord, setning og tekst. Denne prosessen kalles avkoding, og tar for seg de ferdighetene som gjør at leseren er i stand til å gjenkjenne teksten,  omgjøre bokstaver til lyder og forstå ordet. Målet med denne opplæringen er å få elevene til å nå stadiet vi kaller automatisert avkoding. Når avkodingen er automatisert ser er eleven i stand til å forstå ordets mening, uttale ordet korrekt og gjenkjennelsen av ordet skjer av seg selv.

Det finnes ulike måter å få elever til å lære å både skrive og lese. Jeg tror ikke kun en metode er den beste veien, men en blanding av både analytiske og syntetiske metoder.

Analytiske metoder handler om å se ordet som en helhet før man deler det opp i mindre enheter.

SOL >> S - O - L

Syntetiske metoder er motsatt og handler om å se hver lille enhet før man setter enhetene sammen og til slutt får en helhet. Lyd à stavelse à ord à setninger

S - O - L >> SOL

Det er fordeler og ulemper med begge metodene, men jeg tror det vil være en god blanding å bruke de litt om hverandre. I en klasse vil elevene knekke lesekoden på ulik tid, og dermed tror jeg det er viktig med variasjon i hvordan man legger fram opplegget slik at alle har mulighet til å forstå. Vi lærer på ulike måter!

I lese- og skriveopplæring er det ulike faser som tar for seg elevenes utvikling trinnvis. Her kommer en oversikt over fasene: