Vi har sett på begynneropplæringa i både lesing og skriving, noe jeg synes har vært et interessant og relevant tema.
I begynnelsen handler det om å lære elevene å forstå at vi må ”tolke kodene” i hvert ord, setning og tekst. Denne prosessen kalles avkoding, og tar for seg de ferdighetene som gjør at leseren er i stand til å gjenkjenne teksten, omgjøre bokstaver til lyder og forstå ordet. Målet med denne opplæringen er å få elevene til å nå stadiet vi kaller automatisert avkoding. Når avkodingen er automatisert ser er eleven i stand til å forstå ordets mening, uttale ordet korrekt og gjenkjennelsen av ordet skjer av seg selv.
Det finnes ulike måter å få elever til å lære å både skrive og lese. Jeg tror ikke kun en metode er den beste veien, men en blanding av både analytiske og syntetiske metoder.
Analytiske metoder handler om å se ordet som en helhet før man deler det opp i mindre enheter.
SOL >> S - O - L
Syntetiske metoder er motsatt og handler om å se hver lille enhet før man setter enhetene sammen og til slutt får en helhet. Lyd à stavelse à ord à setninger
S - O - L >> SOL
Det er fordeler og ulemper med begge metodene, men jeg tror det vil være en god blanding å bruke de litt om hverandre. I en klasse vil elevene knekke lesekoden på ulik tid, og dermed tror jeg det er viktig med variasjon i hvordan man legger fram opplegget slik at alle har mulighet til å forstå. Vi lærer på ulike måter!
I lese- og skriveopplæring er det ulike faser som tar for seg elevenes utvikling trinnvis. Her kommer en oversikt over fasene: